Marthinsen genealogy pages
Odd Marthinsens slekt og litt til ...
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Alle media


Tre:  

Treff 151 til 200 av 344     » Kun miniatyrbilder

    «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 Neste»

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Linket til 
151
John Mariussen
John Mariussen
Selbak 
 
152
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
153
Jørgen Martinsen
Jørgen Martinsen
 
 
154
Karen Olava Adreasdatter
Karen Olava Adreasdatter
med sine døtrer Mathilde og Elna t.v. 
 
155
Karen Olava Andreasdatter
Karen Olava Andreasdatter
(1862 - 1952) 
 
156
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
157
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
158
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
159
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
160
Karl Anton Johannesen
Karl Anton Johannesen
Her på en båttur på elva. 
 
161
Karl Anton Johannessen
Karl Anton Johannessen
 
 
162
Karl Anton Johannessen
Karl Anton Johannessen
Sundløkka 
 
163
Karl Anton Johannessen
Karl Anton Johannessen
Sundløkka, Borge 
 
164
Karl Anton Johannessens familie
Karl Anton Johannessens familie
 
 
165
Karl Anton Johannessens polititegn
Karl Anton Johannessens polititegn
Karl jobbet nok som politimann på Sunnløkka i en periode. 
 
166
Karl Anton og Fredrikke
Karl Anton og Fredrikke
Karl Anton Johannessen og Fredrikke Hansdatter - mine oldeforeldre. 
 
167
Karoline Svensdotter
Karoline Svensdotter
(1839-1934) Min mormors farmor. 
 
168
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
169
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
170
Kirkebok - Ivar Larsens fødsel
Kirkebok - Ivar Larsens fødsel
Kirkebok Skjeberg/Ullerøy, Mini II 2, 1895-1910, s.32 
 
171
Kjell Grude Kviberg
Kjell Grude Kviberg
Minneord i Aftenposten 
 
172
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
173
Kjell Marthinsen
Kjell Marthinsen
Bilde fra ferietur i København 1962. 
 
174
Kjell Marthinsen
Kjell Marthinsen
Kjell Marthinsen på en av sine fisketurer i Jølster. 
 
175
Kjell Marthinsen
Kjell Marthinsen
 
 
176
Kjell Marthinsen
Kjell Marthinsen
1955 på ferietur i Setesdal. 
 
177
Kjell Marthinsen
Kjell Marthinsen
Ferietur 1971. 
 
178
Kjell Marthinsen dødsannonse
Kjell Marthinsen dødsannonse
 
 
179
Kjell Sirstrand
Kjell Sirstrand
Sarpsborg 
 
180
Klara Olsen
Klara Olsen
Klara Karlsen var gift med Jens Olsen på Messingkasa. 
 
181
Knut E Martinsen flyktet til Sverige under krigen.
Knut E Martinsen flyktet til Sverige under krigen.
Navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige.
Registeret gir opplysning om nesten 45.000 personer med navn, flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. 
 
182
Knut Martinsen
Knut Martinsen
 
 
183
Knut Martinsen
Knut Martinsen
Knut er på fisketur ved Hvaler 
 
184
Knut Martinsen 60 år
Knut Martinsen 60 år
Utklipp fra Aftenposten. 
 
185
Knut Martinsen med farfar Edvard.
Knut Martinsen med farfar Edvard.
 
 
186
Knut og Astrid Martinsens gravsten
Knut og Astrid Martinsens gravsten
Kolbotn gravlund, Oppegård. 
 
187
Kopi av 'begravelser' i kirkeboka
Kopi av "begravelser" i kirkeboka
Borge Mini I 1, 1723-1752. 
 
188
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
189
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
190
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
191
LENSA VED HVIDSTEN
LENSA VED HVIDSTEN
Av Odd Marthinsen

Den bosettingen som i dag betegnes som Vesten og Hølberje stammer i alt vesentlig fra tida med tømmerfløting og lensevirksomhet. I dag kalles stedet Vesten, men stedet har hatt mange navn opp gjennom tidene; Weesteen, Hvidsten, Hvitsten. Hølberje har sitt navn fra husmannsplassen Hølen. Der den plassen lå, ligger i dag Høløkka eller hølløkka, en løkke ned mot elva som var populær til skihopping før når det var snø om vinteren.

Vi hadde også en mindre bosetting før tømmerlenseperioden. Alt før 1400-tallet lå det tre-fire gårdsbruk med navnet Weesteen. Det var også husmannsplasser her. Men det var først midt på 1800-tallet når tømmerlense og fløtingen kom i gang at det ble liv på Vesten. Det meste av denne stenen ble utskipet fra Vesten, over "stenbrygga", og det tok ikke slutt før midt i 1950-årene.

Allerede først på 1700-tallet ble det forsøkt å ta tømmeret i renne forbi Sarpsfossen, med heller dårlig resultat. Grunnen var det store raset i 1702 da hele Borregaard raste ut i elva og 14 mennesker døde. Mange hus og mye gods sank ned i dypet. På østsiden av elva forårsaket denne katastrofen at en flodbølge skyllet bort flere sager, masse tømmer og annen last tilhørende handelsborgere i Fredrikstad. Det lå flere store sagbruk på Hafslund-sida.
Det ble gjort nye forsøk på å bygge renne forbi Sarpsfossen i 1726 og 1742, men arbeidet ble utsatt hver gang. Vinteren 1847-1848 bygde brødrene Pelly & Co en karmrenne på Borregaard til fløting av tømmer til eget sagbruk. Samt også leiefløting av tømmer bestemt til trelasthandler P. Gellertsen & Co i Fredrikstad. Inntekten ble ganske anseelig for Borregaard. I 1852 tjente bedriften over 2000 Spdl. på fløting av tømmer som skulle til Fredrikstad.

Først da bjelkehandelen fikk sine representanter i Fredrikstad i 1840, begynte fløtingen for alvor gjennom Sarpsfossen. Og denne fløtingen økte etterhvert som tømmerhandelen økte i Fredrikstad-området. Men som nevnt før var fossen ytterst vanskelig, tømmeret kjørte seg fast og det ble meget stor brekkasje. Man drøftet alle mulige utveier for å bedre forholdene.

Tømmerrennen som brødrene Pelly & Co bygde på Borregaard-siden i 1847, og som fungerte noen få år, ble ødelagt av en stor flom. I 1852 forsøkte man å rette på forholdene, blant annet ved å sprenge bort den berømte Holleby- eller Helgeby-sten, som lå like under fossefallet, uten tilfredsstillende resultat. I årene framover så en hel rekke forslag på forskjellige prosjekter dagens lys, både kanal og jernbane ble foreslått.
Tømmeret som skulle til brukene ved Fredrikstad ble til tider oppbevart ved lensene overfor Sarpsfossen. Men den endelige sorteringen av tømmeret kunne ikke foregå overfor fossen, da tømmeret likevel måtte bli sammenblandet under fløtingen gjennom denne.
Bjelkehandlerne i Fredrikstad måtte derfor alt fra den første fløting gjennom fossen skaffe seg adgang til å stoppe tømmeret nedenfor fossen for sortering. Dette ble i den første tid gjort i de såkalte "bergelenser" langs elva mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Noen samlet og organisert sortering var det ikke. Skikkelig fart på dette arbeidet ble det ikke før man ble tvunget på grunn av skipsfarten. Skipstrafikken hadde store problemer med "løsfløtingen".
En lense ble i 1854 anlagt ved Vesten. Det første anlegg omfattet bare en samlelense, hvor tømmeret ble delt og flåtelagt, men etter få år ble det knyttet et sorteringanlegg til samlelensen, bygget på samme prinsipp som Nes lense. Det varte ikke lenge før man måtte gå til utvidelser og rasjonalisering som følge av den veldige økningen i trelastdriften i Fredrikstad-distriktet. Nå begynte også folk å bygge hus på Hølberje, for her var det arbeid å få. Lønningene lå på ca. 300-400 kroner i året.

I 1884 ble det anlagt på samme sted en helt ny sorteringsinnretning av større format og med store tekniske forbedringer. Særlig nevnes at sorteringsrennen ble utført som en plankerenne for å gjøre sorteringen uavhengig av strømhastigheten, som var meget varierende ved Vesten. Ved for stor strøm kunne disse reguleres innen rennens ramme ved hjelp av sluser, og ved for liten strøm førtes tømmeret med trekkliner.
Det var altså i 1885 at fløtningsbestyrer Richard C. Furuholmen fikk i oppdrag å ombygge Hvidsten lense hvor hn da ble ansatt. Ut fra sin erfaring som bestyrer ved Furuholmen lense foreslo han en stor ombygging av lensen med maskinsopping av tømmeret etter en metode han selv hadde oppfunnet. Den nye lensen ble tatt i bruk i 1885.
Soppemaskinen virket på den måten at tømmeret ble ført inn i en flytende tømmerrenne med bunn og ført ned til maskinen som kunne krysslegge tømmer i inntil ni høyder, og bundet sammen med vaiere og kjettinger. De ferdige sopper ble deretter fløtet ned til de respektive trelasteieres bruk langs elva ned mot Fredrikstad. Maskinens kapasitet var stor nok for tømmermengden. I 1901 ble det ved lensen sortert og avviklet ikke mindre enn 365.288 tylfter.
Maskinen ble benyttet fra 1885 til 1908, da fløtingen stoppet denne veien. Da ble tømmertunnelen i Eidet ferdig til bruk, og tømmeret som skulle til Fredrikstad ble da ført gjennom Mingevannet og Isnesfjorden til Eidet. Den type soppemaskin som ble brukt ved Hvidsten lense er ikke brukt i noe annet vassdrag i Norge, men det er mulig at den er anvendt i Sverige og Finland. Furuholmens soppemaskin fikk tildelt utmerkelse ved en utstilling i Stockholm i 1897.
Det var i dette miljøet Vesten og Hølberje, vokste fram. Her hadde folk arbeid og de trivdes. I året 1900 var ca. 40 av Vestens befolkning i arbeid i lensa, i tillegg var det like mange ansatte fra Tune-siden. En mindre del av befolkningen var stenhoggere i Tofteberg-fjella og noen var sjømenn.
Et fåtall av Vesten-gutta og -jenter var tjenestefolk på Amundsen-gårdene like overfor på Øvre Vesten som det kaltes. De var som regel bedre stilt enn lensearbeiderne, de tjente like mye penger og så hadde de kost og losji i tillegg. Når man rusler omkring på Vesten i dag kan man ane dette miljø den dag i dag, med den store lensa, trippebrygga like ved soppemaskinen og stor skutetrafikk og yrende liv på og langs elva. Det var også i mange tiår ferjetrafikk over elva, den ble nedlagt i 1967.  
 
192
Lilly Mariussen, Selbak
Lilly Mariussen, Selbak
Født 1916. 
 
193
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.
 
 
194
Lisa Sverine Samuelsen
Lisa Sverine Samuelsen
Glemmen, Ministerialbok nr. 7 (1853-1862), Fødte og døpte 1854, side 11.  
 
195
Liv Øverli Martinsen
Liv Øverli Martinsen
 
 
196
Loi Marthinsens hus i Hulberget
Loi Marthinsens hus i Hulberget
Huset som Anna og Loi bygde i 1939. 
 
197
Loi Martinsen
Loi Martinsen
 
 
198
Loi Martinsens fødselsattest
Loi Martinsens fødselsattest
 
 
199
Loi Martinsens navntrekk
Loi Martinsens navntrekk
Fra 1930. 
 
200
Loi, Anna og Morten Martinsen
Loi, Anna og Morten Martinsen
 
 

    «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 Neste»