Marthinsen genealogy pages
Odd Marthinsens slekt og litt til ...
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Notater


Tre:  

Treff 201 til 250 av 2,420

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 49» Neste»

 #   Notater   Linket til 
201 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Lende, J.W. (5893)
 
202 Adresse 1922 Holbergsgt. 5. Nathan, Mary (13585)
 
203 Adresse ukjent i 1919. Vik, Ruth (6788)
 
204 Agnes likte å skrive fortellinger om framtiden. Etter seg hadde hun flere esker med papirer fra sine skriverier. Hun var også flink til å stelle i hagen. Med mye blomster var hagen deres en fryd for øyet. Andresen, Agnes Konstanse (1307)
 
205 Albin kom til Norge ca. 1918 og kjøpte hus på Greåker i 1921. Han jobbet som murer på Greåker celluosefabrikk. Albin endret etternavnet fra Karlsson til Karlsen etter at han flyttet fra Sverige til Norge. Karlsen, Albin (5782)
 
206 Alfred er krøbling. Johansen Hystad, Alfred (7888)
 
207 Alle arvingene var fellesbarn. Antagelig formue på cirka 4000 kroner. Larsdatter, Grethe Andrea* (4453)
 
208 Amalie er skilt fra Bernt Bergersen og hun bor på Evjekaien 3 i Fredrikstad. Sønnene Berger og Brede bor hos henne i 1910. Olsdatter, Petrine Amalie* (823)
 
209 Amund eide Nygården, Vesten østre, gnr.26, bnr.2, 9. Amundsen, Amund (4807)
 
210 Amund må være sønn til Børge som bodde på Søndre Nadem i Høland frem til 1660.I en innførsel av 18.06.1680 i Nedre Romerike tingbok nr. 11, folio 36b, vitnet Børge Nadems sønner, Morten Soprim og Amund Næs:"Morten Soprim Proffuer vden æd; er 50 aar gl: hans Bestefaders ord,som bode paa Syndre Nademb, Mest ald hans alder".Amund vitnet i samme rettssak om at han var født på Nadem, hans bestefar var Even Nadem.Ved manntallet i 1663-66 finner vi Amund på denne gården:"Num 15: Nadem - 1½ skippd. tunge.Opsider: Amund Børgersøn - 26 Aar.Deris Sønner: Suend Amundsøn - 2½ Aar.Husmend: Karj Ellingsdatter.Deris Sønner: Gunder Persen - 10 Aar."Ved det første prestemanntallet og fogdenes manntall deles gården likt mellom Amund og Lensmannen i Høland, Suend Suendsøn (født ca. 1614) på gården Rakkestad.Landkommisjonens "Jordebog" fra 1665 viser:"Fulde gaarder - Nademb Amund Schylder 1½ Schipd ThungeBunden eyer Self - 15 Lpd.och Suend Raachestad - 15 Lpd.Huer fieger Sit med bøxellMed Underligende Haugen Engeland, Under samme Landschyld.Hafr schoug till noget Ringe Saugtømmer och Husnøtte, Sampt Rødnings Land och indted videre.Saar:Bl:Korn - ½ tn. [tønne]Haffre - 8 tn:Hommerkorn - 1 S: [setting]".Føder:Kiør - 8.Ungfehe - 6.Søffe - 14.Gieder - 2.Hæster - 3.Satt for Aarlig Tiende:Bl: Korn - 4 Sett.Hafre - 2¾ tn.Homelkorn - 1 Sett.Liintoug - 2 mark(?).Ost - 16 mark(?).Kongl: Mg. Aarlig wisse Rettighed:Foring - ½ dlr.Wissøer - 8 alb:Leding - 1 1/3 [alb:]Høns - 1.Enge Arbeid - ½ dlr.Aff effuen..: Engeland - Wissøer - 4 alb:".Gården Søndre Næs, dit Amund og Dorte flyttet i 1660-årene, var kjøpegods, og familien fikk senere odelsaker om denne gården. Innen Amund flyttet til Søndre Næs i Trøgstad, er det mulig at han bodde en kort tid på Braate. Ved en odelssak på Søndre Næs i 1714 oppgis det at Amund flyttet fra Braate i Høland til Søndre Næs.Prestenes annet manntallet for Søndre Næs i 1663-66 viser:"Noo 71. Søndre Nes skylder 1½ skippd.Amund Andersen bruger 15 lispd. er 30 Aar.Den andre halfur part ligger øde.Joen Amundsen ½ aar.Anders Gundersen er 51 Aar".Hans Sønn Joen døpes i 1665:"XXI Trin: Amund Næsis B. N." (Navn ikke angitt, kirkebok nr. 1, folio 125).Amund hadde flyttet til Søndre Næs i 1669. Ved tinget 05.03.1669 gikk Frans Hornes til sak mot 32 menn i Trøgstad som ikke hadde levert ham tømmerstokker. Mellom andre:"Anond og Amond Ness. Anond bodde før på Næs, og Amond nå.De skal hver betale en halvdel.Ole Ness (på den andre Næs-gården) møtte ikke" (HF tingbok nr. 10, folio 10b).Ved et ting i Trøgstad 16.11.1661 ble det publisert en missive datert kommissariathuset på Akershus 06.11.1661 om at gårdene Schullerud i Eidsberg, Nes og Schrigerud i Trøgstad skal selges. Disse gårdene har vært hr. Engelbret Madsens, og er nå konfiskert. De skal først tilbys odelsmenn (HF tingbok nr. 4, folio 18b).Engelbret Madsen var sogneprest i Aurskog. Han ble avsatt og fengslet i 1661.02.06.1669 tinglyses et brev fra hr. Engelbrets enke Maren Christensdatter (enke etter den avsatte sogneprest til Aurskog, Engelbret Matsen) hvori hun avstår til Amund Borgersen Næs ½ skippund i Næs til kjøp og 1 skippund i samme gård til pant, det siste mot 100 Rdl. Brevet er datert Kristiania, Norge 19.03.1669 (HF tingbok nr. 10, folio 37b):-->>> Transkriber.15.02.1670 tinglyses et pantebrev på ½ skippund med bygsel i Søndre Næs som Laurits Schiørten og hans medarvinger "i formåls tider" hadde pantsatt til salig Stener Hoel for 21 rdr. Så har samme gods gått i arv til Steners arvinger som nå har forhøyet pantesummen til 50 Rdl. i alt. Datert 04.10.1669 (HF tingbok nr. 11, folio 6b-7a).19.03.1672 ble det reist sak mot Oluf Schibsrud for forsømmelse av skyssferd som han hadde latt seg leie til av Amund Nes og Søren Nes. Dom (HF tingbok nr. 13, folio 14a).Amund betalte i 1678 "Rostieniste", den "visse Indkomst" inntegnet i kongens jordebok, leilendingskatt, tiende, bygg- og høy-skatt og proviantskatt."Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands FogderiBeligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.Trøgstad Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:Amund Næss ibm - 1½ Schippd."Det skulle betales "1½ Rix ort" i "Dend Naad: paabudne Rostieniste"for "huer tønde Hart Korn" omregnet fra "Proprietariernis" landskyld."Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies visse IndkomstBeregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Trøgstad Sogn:Næs AmundSmør - 3 bzr. - 12 sh.Korn - 1 Spand - 20 sh.Ledingspenge - ½ sh.Foring - ½ dlr.Pramarbeid - 3 ort""Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter LeilendingskattenAar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Trøgstad Sogn:Næs, som Amund paaboer, Schyldersom Han self eyer - Thunge 1½ pund.Besidderen biuger".Leilendingskatten settes til 6 dlr."Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Trøgstad Sogn:Næs Amund½ setting Roug, 1 quart Bl: Korn, ½ setting Tore, 1½ tønne Hafre och 1 pot Erter".(1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter)."Mandtall ofuer dend Naadigste paabudene Tønde Biug oc halfandett Les Høe af huer fuld gaardBeregnet udi Penge anslagen Nemlig for = 1 tn. Biug = 2½ Rdr. och = 1 Les Høe = 2 Rdr.forfalden in Anno 1678 - Trøgstad Sogn:Næs Amund - 1½ Schippund.Anslagen for Biug - 1 Rdr. 84 sh., for Høe - 2 Rdr. 24 sh.""Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste PaabudneProviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Trøgstad Sogn:Næs Amund - 1½ Schippund - Schatten: 3 ort".Amund døde i 1689:"Dn. 20 Trinit Sl. Amund Næs at 55".Skiftet etter Amund ble avholdt 15.01.1690:"No 62.Hendrich Dirichsen Altenburg forordnede Sorenskrifuer udj Heggen og Frøland, Berger Dilwig og Søesram Næs Laug Rettis Mænd i Trøgstad Præstegield Giør Witterlig at Anno Christi 1690 d 15 Januarj, Er skifte og deeling holden paa Søndre Næs ibm efter Sl. udj Herren hensofnede Amund Bergersen som boede og døde paa dito gaard Næs, og det Jmellem den Sl: Mands igienleffuende Hustrue, ærlig og Gudfrøgtige Quinde Dorte Frantsdatter paa den Ene, og begge deris sammen auflede børn, naffnlig Suend og Frants Amundssønner paa den anden Side, wed Kongl. Majt. fouget Sr. Christen Knudsen Wedverende fuldmegtig Tiener Peder Pedersøn, bøjde Lendmanden Holm Holmsen Riser.Hafuer Wi da først anfanget boets Midler saa vit os bliven anwiist Riktigen at Registrere og Wurdere som bestaar efter meldene...JordegodsI Næs Kiøbegods 1 Skippd. 10 lispd....Forbamdte Suend og Frantz Amundsønner bevilge Deris Moder Dorte Fransdatter hendis liftstid Uden nogen Landskyld suarest deris anpart i Nes, dog med den beshed, at dersom hun sig Indlader i Egteshab, skal hun da suare første bøxel landskyld og 3die tage.Saaledis til en Huer pro & ..., Shytt og deelt som for ... staar bekræftis med Undertrøgte Zigneter og Egen haand et Actum Anno Die & loco ut Supra".Dorte ble tildelt 15 lispund i Søndre Næs, hver av sønnene 7½ lispund.23.04.1714 ble det avholdt en odelssak på Søndre Næs. Saksøker var Peder Brynilsen Riser på sin hustru Marte Hansdatters vegne mot Sven Amundsen Næs (Amunds eldste sønn som da bodde på Næs) om odelsløsning av Søndre Næs, 1½ skippd. Martes odel regnes fra oldefaren Aslak Stenersen. Hans eldste sønn Lars Aslaksen bodde på Kopperud i Askim og flyttet til Riser i Trøgstad. Han var Martes bestefar.Saksøkte Sven Amundsen er bror til Frans Amundsen Østre Rud. Deres mor Dorte Fransdatter og faren Amund Bergersen flyttet fra Braate i Høland til Søndre Næs. Forbedringer på gården takseres til 201 Rdl. Saken ble utsatt til 06.07.1714 hvor søksmålet ble avvist da Sven Amundsens "ættlegg" har eid gården mer enn 20 år (HF tingbok nr. 36, folio 134b-136a og 137a-138a).Amund married Dorte Fransdatter Torp, daughter of Frants Augustinusen Torp and Giørtel Torp. (Dorte Fransdatter Torp was born circa 1627, died in 1711 in Ruud Østre, Trøgstad, Østfold, Norway and was buried on 30 Jun 1711 in Trøgstad, Østfold, Norway.) Børgesen Næs Søndre, Amund (10380)
 
211 Amund Olsen og familie oppholdt seg på Hvaler i omtrent 3 år. Den 4. februar 1804 kjøpte han den tidligere adelige setegård, Kaare-Hornes i Skjeberg av ing.løytnant H.J. Wetlesen for 7999 Rdl. Odelsskjøte fikk han først i 1810 av Ulrich Chr. Heide Wetlesen. Det kostet ytterligere 3000 Rdl. Kjøpesummen var unektelig stor, men eiendommen var en av de største i Skjeberg med en samlet skyld på 13 daler, 2 mark og 6 skill.
En måned senere solgte Amund Olsen sin gård Utgård på Hvaler til Aslach Ulriksen, østre Hornes i Skjeberg, for 1599 Rdl.
Amund med familie flyttet fra Hvaler våren 1804.
 
Olsen, Amund (5363)
 
212 Anders Andersen Syverstad konfirmert i Skjeberg 1811 (nr.36, s.208). Bodde på Delaas i 1842.
I kirkebokas dødsliste står han oppført som 53 1/2 år.
 
Andersen, Anders (272)
 
213 Anders deltok som soldat i Borge kompani i mars 1808. Larsen, Anders (278)
 
214 Anders og Helga var firmenninger. De drev Kjølberg i Borge. Gundersen Kjølberg, Anders (5817)
 
215 Anders overtok Nedre Rud Søndre del gård i Askim da det ble partisjonert i 1747. Han betalte 200 rdl. til eieren Holm Hansen. Anders gift Tuni Andersdatter Østby, datter av Anders Olsen Østby og Gunhild Olsdatter. (Tuni Andersdatter Østby ble født circa 1687 og døde i 1772.) Hansen Rud, Anders (10458)
 
216 Anders vokste opp på Kilebo og var ved lysningen på søndre Eng. Han overtok først Grimsrudholt hvor de fleste av barna er født. Sendere flyttet han til Skarpholt. Ved siden av gårdsbruket drev Anders også som smed. Anders hadde åtte barn i første ekteskap og ingen i andre ekteskap. Mathisen, Anders (2189)
 
217 Andreas ble konfirmert i 1834, bosted Kykkelsrud. (Askim kirkebok s.530-31, nr.4) Halvorsen Ruud, Andreas (831)
 
218 Andreas og broren Hans eide i 1875 gårdene Årum øvre og søndre, 58a, 59 og 57aa. Thorbjørnsen, Andreas (7670)
 
219 Andreas, og en kompanjong, eide Polarboat AS som produserte Polar-båtene.

 
Gjervold, Andreas (5911)
 
220 Andrine har boende hos seg sin datterdatter Alette Larsen, f.1895.01.29 i Kristiania, Norge. Pedersen, Ludvig (4624)
 
221 Anette drev butikk på Vesten (huset hvor Martha og Ragnar Kristiansen bodde) inntil mannen Olaf dro til Amerika. Senere flyttet hun til Kristiania, hvor hun drev en systue. Andersdatter, Anette Sofie (1928)
 
222 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Claudius, A. (4685)
 
223 Angell var gift med Grethe Pedersen, f. 20/2-1910, d. 27/7-1989. Olsen, Angel* Hartman (2139)
 
224 Anker var gift med Kristiane, søster av Edvarda (sigvarda).

Datter av Anker skal leve ennå i 2004 iflg. Knut Syversen. 
Mathisen, Fritiof Anker* (5669)
 
225 Anker var i mange år ekspeditør i Torp Samvirkelag. Børstad, Anker Oliver (2120)
 
226 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Ulriksen, A. (3955)
 
227 Anna flyttet til Halden til Halden, antagelig før Håkon Mobråten og Edel giftet seg.

Morfar til Oddmund Westereng hadde en søster Elise i Halden, som var venninne med Anna. Kanskje hun leide rom hos henne og drev systue der i Halden. 
Mathisen, Anna Victoria (3929)
 
228 Anna flyttet til Oslo som tjenestepike og bodde der. Nilsen, Anna Norandine (1877)
 
229 Anna hadde to søpnner, en dro til Amerika og skal være i distriktet. Bredesdatter, Anne Sophie (1741)
 
230 Anna kan være født i Vestre Aker. (døde-liste i Borge kirkebok) Kristiansen, Anna Natalie (4981)
 
231 Anna Sophie jobbet som telegrafistinne ved Hovedbanen.

 
Rom, Anne Sophie (10574)
 
232 Anna var pleiedatter. Johannessen, Anna M. (6179)
 
233 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Johansen, A.L. (2789)
 
234 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nystrøm, A. (6819)
 
235 Anne er nok fraflyttet bygden da det ikke er funnet spor etter henne og kun usikre spor etter enkelte av barna etter 1801 (Munthe). Svendsdatter, Anne (6246)
 
236 Anne giftet seg med Ole Olsen Langnes, sønn av Ole Olsen Langnes og Kirsti Andersdatter Dramstad, 8. februar 1781 i Askim, Østfold, Norway.1 (Ole Olsen Langnes ble født i 1753 i Langnes, Askim, Østfold, Norge, døde i 1804 i Langnes , Askim, Østfold, Norge og ble gravlagt i mars 1804 i Askim, Østfold, Norway.) Olsdatter, Anne (10456)
 
237 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Pettersen, A. (1351)
 
238 Anne-Lise fortsetter å bo i Snørn 5 i vel to år etter at hun ble enke. Hun selger huset i november 2000 for 750.000 kroner, og flytter i blokkleilighet på Haugsten. Johansen, Einar Bjørge (1317)
 
239 Annes fødsel fant jeg ikke i kirkebøkene? Hennes mor Marthe døde 13 03 1788, så her er det noe som ikke stemmer. (Johnny Sommer) Andersdatter, Anne (12543)
 
240 Another name for Inge was Ingi the Hunchback. King of Norway (1136-61), who maintained his claim to the throne against the illegitimate sons of his father, the Norwegian king Harald IV Gille (reigned 1130-36), and represented the interests of the higher nobles and clergy in the second part of the Norwegian civil wars. The only legitimate son of Harald IV, Inge succeeded to the throne as an infant jointly with his half brother, Sigurd II, at their father's death. The brothers and their supporters then defeated the forces of Sigurd Slembi and the former ruler Magnus IV the Blind, who were both pretenders to the throne. In 1142 Inge and Sigurd II were joined by Eystein, who also claimed to be a son of Harald IV and was given a third of his kingdom. Inge soon became the most powerful of the three rulers because of his strong ties with the higher nobles and clergy. In 1150 Inge called a meeting at Bergen of all secular and religious leaders, anticipating the founding of an archbishopric at Nidaros (Trondheim) in 1152 by the English cardinal Nicholas Breakspear (later Pope Adrian IV). The archbishopric included five dioceses in Norway and six in Norwegian colonies, all previously under the jurisdiction of the archbishopric of Lund, Denmark. In 1155 Inge's half brothers Sigurd II and Eystein plotted to overthrow him, but both were killed within the next two years by Inge's supporters. Between 1157 and 1161 Inge fought off the challenge of the pretender Haakon, an illegitimate son of Sigurd II (later king as Haakon II the Broadshouldered), in what is now called the second phase of the Norwegian civil wars. Their struggle, essentially a class conflict in which Inge represented the higher nobility and Haakon the freeholders, differed from the earlier phase of the civil war period, in which various pretenders competed for the throne. Inge was finally defeated and killed by Haakon's forces. From Snorre Sturlasson: Saga of Sigurd, Inge, and Eystein, the Sons of Harald:"1. HISTORY OF KINGS SIGURD AND INGE.Queen Ingerid, and with her the lendermen and the court which had been with King Harald, resolved to send a fast-sailing vessel to Throndhjem to make known King Harald's death, and also to desire the Throndhjem people to take King Harald's son Sigurd for king. He was then in the north, and was fostered by Sadagyrd Bardson. Queen Ingerid herself proceeded eastward immediately to Viken. Inge was the name of her son by King Harald, and he was then fostered by Amunde Gyrdson, a grandson of Logberse. When they came to Viken a Borgar-thing was immediately called together (near Borg, Sarpsborg),, at which Inge, who was in the second year of his age, was chosen king. This resolution was supported by Amunde and Thjostolf Alason, together with many other great chiefs. Now when the tidings came north to Throndhjem that King Harald was murdered, the Throndhjem people took Sigurd, King Harald's son, to be the king; and this resolution was supported by Ottar Birting, Peter Saudaulfson, the brothers Guthorm of Reine, and Ottar Balle, sons of Asolf and many other great chiefs. Afterwards the whole nation almost submitted to the brothers, and principally because their father was considered holy; and the country took the oath to them, that the kingly power should not go to any other man aslong as any of King Harald's sons were alive." Noted events in his life were:• Acceded: King of Norway, 1136. Kilder:

1 Snorri Sturluson (c. 1179 - 1241), http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ (About 1225), Saga of Sigurd, Inge, and Eystein, the Sons of Harald. 2 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Snorre Sturlasson: Inges saga, avsnitt 1. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 94. 3 Encyclopædia Britannica Online, "Inge I Haraldsson".  
Haraldsson Krokrygg of Norway, Inge I (10719)
 
241 Another name for Magnus was Magnus III Olavsson Berrføtt av Norge. General Notes: MAGNUS III, called Barefoot (1073-1103), king of Norway (1093-1103), the son of King Olaf III. Magnus spent most of his reign at war, first in Sweden and later in the British Isles, where earlier Norse settlements still legitimized Norwegian claims. By expeditions to the Hebrides and the Isle of Man in 1098 he consolidated Norwegian suzerainty in these parts, and the same year, responding to Welsh bids for help, he defeated Norman forces on Anglesey. Magnus was killed while campaigning in northern Ireland. MAGNUS BAREFOOT, Norwegian MAGNUS BERRFØTT, Old Norse MAGNUS BARFOT, king of Norway (1093-1103), warrior who consolidated Norwegian rule in the Orkney and Hebrides islands and on the Isle of Man (all now part of the United Kingdom). He was called Barefoot (i.e., bareleg) because he often wore Scottish kilts. After succeeding his father, Olaf III Haraldsson, Magnus initially ruled jointly with his cousin Haakon and became sole ruler on Haakon's death the following year. In 1098 he launched expeditions to the Hebrides and the Isle of Man and responded to Welsh pleas for help against the Normans by attacking Anglesey, where he defeated the Norman earls Hugh of Chester and Hugh of Shrewsbury. Magnus had attacked Sweden shortly after becoming king, but he made peace with the Swedish king Inge in 1101 and married his daughter Margaret. Magnus made another expedition in 1102, visiting the Hebrides and Orkneys and the Isle of Man. He was killed in Ireland in August 1103 while foraging for food. Norwegian control of the Isle of Man soon ended, but earls who ruled Orkney recognized the sovereignty of the Norwegian king until 1468, and the Orkney and Hebrides dioceses became part of the Norwegian church. Magnus var sønn til Olav Kyrre.Han var samkonge med Håkon (II) Magnusson Toresfostre til 1094 og regjerte så alene til han døde i 1103.Han ble etterfulgt av sine sønner i et samkongedømme til 1123:Øystein I Magnusson - konge 1103-23,Sigurd I Magnusson Jorsalfare - konge 1103-30 ogOlav Magnusson - konge 1103-15.Etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130 ble hans sønn, Magnus IV Sigurdsson Blinde (konge 1130-35) tvunget til å samregjere med Harald IV Gille som hevdet at han var sønn til Magnus Berrføtt.Ifølge "Svenskt Biografiskt Lexikon" hadde Margareta og Magnus ingen barn.Da Olav Kyrre gikk bort, oppsto det et øyeblikk en truende situasjon i Norge. Sønnen Magnus ble straks tatt til konge i Viken. Men Olav Kyrre hadde hatt en bror, som også het Magnus og som han et par år hadde delt kongesetet med. Denne Magnus døde alt i 1069, men han etterlot seg sønnen Håkon. Håkon ble fostret hos kongehusets nære frende, Tore på Steig i Gudbrandsdalen, og så snart det ble spurt at Olav var død, ga opplendingene ham kongsnavn. Han nådde også til Øreting før fetteren Magnus, og lovte folket bedre kår enn før om de ville ta ham til konge - blant annet ville han befri dem for betaling av landøre og julegaver. Håkon ble da straks populær og trønderne tok ham til konge. De samme retterbøtene ga han så på Opplandene. Senere kom Magnus til Nidaros og beklaget seg over Håkons løfter, og nektet å godkjenne dem. Situasjonen var ved å bli spent, begge kongene samlet folk og det tegnet til ufred, da Håkon plutselig ble syk og døde alt våren etter. Folk sørget dypt over ham. Tore på Steig tvilte nå på at han ville få beholde Magnus' vennskap, slik han hadde stelt seg. Likevel er det vanskelig å forklare det han nå gjorde: Han reiste flokk mot Magnus og prøvde å få tatt til konge en dansk mann, en viss Svein Haraldsson. Det har, ikke helt ubegrunnet, vært gjettet på at faren, Harald Flette, stammet fra ladejarlende - annen forklaring på at han kunne settes opp som motkonge er det vanskelig å finne. Tore og Svein fikk følge av et par lendmenn, og i begynnelsen hadde de en smule medgang. Men noe grunnlag for reisningen fantes i virkeligheten ikke. Da flokken vendte sørover fra et herjetog nordpå, ble den oppbrakt av kong Magnus og anførerne ble hengt. Dermed var Magnus ubestridt enekonge i landet.Magnus førte krig så godt som hvert år mens han var konge. Han ledet hærtog både mot det danske Halland og mot det svenske Götaland, uten at vi sikkert vet hvorfor. Men forholdene ved utløpet av Götaelv der de tre nordiske rikene møttes, var labile, og grensen mellom Norge og Götaland var ikke endelig fastlagt. Magnus' mål kan ha vært å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren som Götaelv var. Etter forhandlinger mellom kongene i de tre rikene ble grenseforholdene til en viss grad ordnet, og freden ble sikret gjennom ekteskap mellom kong Magnus og sveakongen Inges datter Margareta [Fredkulla]. Hendelsene ved Götaelv kan ses på som et varsel om økt norsk interesse for det strategisk viktige området rundt elvemunningen, som et par hundre år senere kom til å stå i sentrum for nordisk politikk.Men Magnus' interesse var særlig vendt mot vesterhavsøyene og de norrøne bosetningene rundt Irskesjøen. Han drog på to store krigstog i vesterveg, i 1098-99 og 1102-03. Én av forklaringene på tilnavnet "berrføtt" er da også at han skal ha kledd seg i kilt.Ett av Magnus' motiver for aktiviteten i vest kan ha vært å legge de skotske øyene og Man under seg. Dette ble i hvert fall resultatet. Da orknøyjarlene lå i strid med hverandre, brukte han dette som påskudd til selv å ta makten på øyene, og han la under seg Sudrøyene, Man og andre øyer. Han fikk til og med den skotske kongen til å anerkjenne den norske kongens overherredømme over øyene vest for Skottland.Magnus finansierte erobringene i vest gjennom plyndring rundt Irskesjøen og i Skottland. Nettopp under et slikt strandhogg i Nord-Irland sensommeren 1103, ble han overfalt av overlegne irske styrker og drept.Etter Magnus' fall ble den aktive politikken i sørvest oppgitt. Trolig hadde både lendmennene, som kom til å styre så lenge Magnus' sønner var mindreårige, og hirdmennene fått nok av de anstrengelsene det kostet å drive denne politikken. Og for bøndene måtte de hyppige leidangstogene utenlands ha vært en plage. Øyene i sør og vest, med et visst unntak for Orknøyene, kom derfor i en periode til å ligge utenfor den norske kongens innflytelse.Av de tre sønnene til Magnus Berrføtt, som alle ble konger, var det Sigurd, den nest eldste, som viste størst interesse for verden utenfor landets grenser. Han hadde deltatt i farens tog vestover, og 15-åringen vendte etter farens død hjem til Norge. Sitt store ry, og tilnavnet "jorsalfare", fikk han etter ferden til Jerusalem ("Jorsal"), dit han som den første europeiske konge drog på korstog. I 1108 la han ut med 60 skip, og på veien sørover besøkte han England, Frankrike, Castilla, Portugal, Balearene og Sicilia. Nordmennene deltok i en rekke kamper mot muslimene, og i det hellige land var de med på beleiringen av Sidon (nå Saida i Libanon), noe som kunne ha endt med forskrekkelse dersom ikke venetianske galeier hadde dukket opp i det nordmennene var i ferd med å bli nedkjempet av en muslimsk flåte. Da Sigurd i 1111 vendte hjem etter først å ha besøkt Miklagard (Konstantinopel), brakte han med seg blant annet en flis av Kristi kors. Resten av Sigurds og brødrenes kongetid forløp uten større ytre dramatikk, med unntak av Sigurds omtalte hærtog til Småland. Sigurd holdt seg i slutten av sin regjeringstid mye i Konghelle, som han lot utbygge og befeste som et defensivt tiltak mot svensk ekspansjon ved Götaelv. Noted events in his life were:• Acceded: King of Norway, 1093. Magnus married Margareta Fredkulla Ingesdotter of Sweden, daughter of Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson and Helena of Sweden, circa 1101. (Margareta Fredkulla Ingesdotter of Sweden died on 4 Nov 1130 4.)Kilder: 1 Encyclopædia Britannica Online, "Magnus III". 2 http://www.funkandwagnalls.com/. 3 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Cappelen's Norges Historie, Bind 2 side 106, 333; Bind 15 side 170. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 81-82. Svenskt Biografiskt Lexikon 1985-87, Band 25, side 141-143 Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 790. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53. 4 Brian C. Tompsett, Directory of Royal Genealogical (Datahttp://www.dcs.hull.ac.uk/public/genealogy/royal/catalog.html Brian Tompsett Department of Computer Science University of Hull Hull, UK, HU6 7RXB.C.Tompsett@dcs.hull.ac.uk).  Barefoot of Norway, Magnus III (10723)
 
242 Another name for Margareta was Margaret Frithpoll. Margareta var datter til kong Inge I Stenkilsson den Eldre av Sverige och dronning Helena. Hun ble først norsk, senere dansk dronning.Inge tilhørte den stenkilske ætten og forknippes fremst med områder i Götaland, spesielt i Östergötland. Inges og Helenas kjente døtre, Margareta, Christina og Katarina, inngikk alle storpolitiskt viktige ekteskap med fyrster fra Norge, Russland og Danmark.Margareta spilte tidlig en avgjørende politisk rolle i relasjonene mellom de svenske og norske kongefamiliene. Norske kilder som Theodricus og Ágrip forteller at den norske kongen Magnus III Berrføtt krevde områder vest for Vänern i nåværende Dalsland og Bohuslän, muligens også i Västre Götaland, områder som lydde under kong Inge. Magnus skal ha møtt den "götiske kongen" (rex gautorum) i to sammentrefninger. Det ble sluttet fred mellom kong Inge og kong Magnus i Konghäll i 1101, den danske kongen Erik I Ejegod var også tilstede. Avtalen gikk ut på at Inge giftet bort sin datter Margareta med Magnus Barrføtt. Margareta skal da ha fått de omstridde områdene i "heimanfylgje" (medgift) av sin far. Etter denne oppgjørelse fikk hun i islandske kilder som Morkinskinna tilnavnet "Friðkolla" (Fredkulla).I 1103 falt hennes make, kong Magnus, på Irland, hvoretter hun ble giftet bort med den danske kongen Niels I, sønn til kong Svend II Estridsson. Niels var dansk konge fra 1104 til 1134. Han hadde som nytiltrådt konge en usikker stilling, og hadde derfor sikkert et stort behov av å få en mektig utenlandsk alliert.Margaretas søster, Kristina, ble senere giftet bort med Novgorodfyrsten Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich], mens den andre søsteren, Katarina, ektet den danske kongeætlingen Bjørn Jernside.Opplysningene om Kristinas ekteskap gjengis i islandske kilder som f. eks. Morkinskinna, kapitel 51, side 357. Informasjonen bekreftes også av Novgorodkrøniken. Katarinas giftemål med Bjørn Jernside omtales i Knytlingesagaen, kapitel 82, side 117. Det kan imidlertid ikke avgjøres om disse ekteskap ble inngått under Inge I den Eldres livstid eller under hans etterfølgere, Filip og Inge II den Yngre. Kristina døde ifølge Novgorodkrøniken i 1122.Som dansk drottning utøvet Margarete stor innflytelse. Hun var mor till Magnus Nilsson.Knud Lavardslegendens påstand om at "Danmarks styre lå i en kvinnes hånd" må ses på bakgrunn av Margaretas nøkkelrolle ved oppbyggelsen av et nettverk av giftemålsforbindelser. Disse gjorde det mulig å holde sammen den kongelige slektsgrupperingen under lengre tid ved at et flertall av kongeætlingene fikk personlige bånd til dronningen. "Saxonis Gesta Danorum" er den kilde som gir den mest utførlige forklaringen til konflikten i 1131. Forfatteren presenterer en kjede av begivenheter som direkte kan relateres til dronningens giftemålspolitikk. Saxo ser Magnus Nielsen som et "exemplum på troløshet" da han setter Magnus svikefulle natur opp mot hans mors gode intensjoner om å skape fred mellom sin sønn og hans slektninger. Saxo skriver at Margareta ville "sterke slektskapsbåndene (propinquorum) mellom hans slektninger gjennom giftemålsforbindelser (affinitatum beneficio creare) og hun giftet bort sin bror Ragvalds datter med Henrik og sin søsterdatter Ingeborg med Knud. Sitt fedrenegods delte hun i tre like store deler, av hvilke hun selv beholdt den ene og ga de nylig nevnte frender hver sin del i medgift. Derav oppsto det splittelse mellom dansker og svensker og nært og forøket gjennom alle mulige fientligheter har det gamle hatet hårdnakket holdt seg ved liv frem til våre dager".Saxo kompletterer bildet av Margaretas giftemålspolitikk gjennom å vise kong Niels noe mer beskjedne rolle på dette område da han tillegger:"Niels skal også med en frille ha hatt en datter ved navn Ingrid, som senere ble gift med en mann ved navn Ubbe".Kusinene Magnus Nielsen, Henrik Skatelar og Knud Lavard fikk derved alle en betydelig andel av Margaretas fedrenearv (bona): Magnus gjennom sin morsarv, Henrik gjennom giftemålet med Margaretas brorsdatter Ingrid og Knud Lavard gjennom søskenbarnet Ingeborg, datter til Margaretas søster Christina av Novgorod.Det råder uenighet om når Margareta døde.Knud Lavardslegenden hevder at dronningen døde så tidlig som i 1117, før Knud overtok prefekturatet i Slesvig. Den såkalte "Yngre Næstvedårboken" (Annales Nestvedienes), som imidlertid kun er kjent i sene avskrifter, oppgir også at hun døde i 1117. Saxos og Helmolds opplysninger om henne er imidlertid plassert så sent i deres fremstillinger at denne tidsangielse har blitt trukket i tvil av flere generasjoner historikere.I henhold til Saxo døde Margareta av "Vattusot". I hans skildring er det i fremst Margaretas død som utløser den kjede av begivenheter som leder frem til Knud Lavards fall i 1131. Saxos detaljerte skildring av Margaretas sykdom tyder imidlertid på at hans opplysninger, i kombinasjon med Helmolds er troverdige, da begge kildene plasserer hennes bortgang omkring 1130. Saxo skriver at dronningen på sitt dødsleie kalte til seg Knud Lavard og ba ham arbeide for at ingen uvennskap skulle oppstå mellom kongsfrendene. Knud svor å holde dette løfte. Når hun senere døde, brøt imidlertid det åpne fiendeskapet ut mellom kusinene.Skildringen av Margaretas samtale med Knut Lavard på sitt dødsleie innebærer i alle fall at hun rimeligvis døde før Knut ble drept av Magnus 07.01.1131.Lunds domkirkes nekrologium, som nevner at hun donerte en kalk prydet med rav og edelstener til domkirken, angir hennes dødsdatum til å være 4. november.I henhold til den svenske Nationalencyklopedin døde hun omkring 1135. Research Notes: Most sources show her living until 1130. Noted events in her life were:• She was a Queen. Margareta married Magnus III Barefoot of Norway, son of Olav III Kyrre of Norway and Thora Ragnvaldsdatter of Norway, circa 1101. (Magnus III Barefoot of Norway was born circa 1073 in Norway and died on 24 Aug 1103 in Ulster/Connaugt, Ireland.) The cause of his death was he was killed. Margareta next married Niels I Svendsson of Denmark, son of Svend II Estridsson of Denmark and Unknown, about 1105. (Niels I Svendsson of Denmark was born circa 1064, died in 1134 and was buried in Slesvig domkirke.)Kilder:

1 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Erik Gustaf Geijer: Svenka folkets historia, bind 1, side 135. Svenskt Biografiskt Lexikon 1985-87, Band 25, side 141-143 Den svenske Nationalencyklopedin. Lars Hermanson (2000): Släkt, vänner och makt - En studie av elitens politiska kultur i 1100-talets Danmark, side 94, 101, 108-111. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 562. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 20, 53, 94. 2 Brian C. Tompsett, Directory of Royal Genealogical (Datahttp://www.dcs.hull.ac.uk/public/genealogy/royal/catalog.html Brian Tompsett Department of Computer Science University of Hull Hull, UK, HU6 7RXB.C.Tompsett@dcs.hull.ac.uk).  
Ingesdotter of Sweden, Margareta Fredkulla (10734)
 
243 Another name for Olav was Olaf IV. Illegitimate son of King Magnus III Barefoot. On the death of his father in 1103, he was proclaimed king jointly with his elder brothers, Eystein I and Sigurd, who administered the young Olaf's share of the kingdom until his early death. He is sometimes not counted in regnal lists of Norway. Ble etter farens død 1103 hyllet som konge sm.m. sine eldre brødre Øystein og Sigurd Jorsalfare. Døde i 16 års alderen. Ble inntil 1957 regnet som den 4. Olav i Norges kongerekke, men har nå ikke nummer lenger. Noted events in his life were:• Acceded: 1103. King of Norway.Kilder:

1 Encyclopædia Britannica Online, "Olaf (IV) Magnusson". 2 Morten Salthe, http://home.online.no/~salthe/ (salthe@online.no).  
Magnusson, Olav (10729)
 
244 Another name for Ragnhild was Ragnhild Den Mektige Eiriksdatter. General Notes: Ragnhild was a daughter of King Eirik of Jutland (Jylland).From Snorre Sturlasson: Harald Hårfagre's Saga: "21. HARALD'S MARRIAGE AND HIS CHILDREN.... King Harald had many wives and many children. Among them he had one wife, who was called Ragnhild the Mighty, a daughter of King Eirik, from Jutland; and by her he had a son, Eirik Blood-axe.... It is told that King Harald put away nine wives when he married Ragnhild the Mighty. So says Hornklofe: --"Harald, of noblest race the head,A Danish wife took to his bed;And out of doors nine wives he thrust, --The mothers of the princes first.Who 'mong Holmrygians hold command,And those who rule in Hordaland.And then he packed from out the placeThe children born of Holge's race." ...""24. ROLF GANGER DRIVEN INTO BANISHMENT.... Queen Ragnhild the Mighty lived three years after she came to Norway; and, after her death, her son and King Harald's was taken to the herse Thorer Hroaldson, and Eirik was fostered by him."Ragnhild married Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) of Norway, son of Halvdan "den Svarte" Gudrødsson and Ragnhild Sigurdsdatter. (Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) of Norway was born circa 860 and died circa 940.) Marriage Notes: Harald's child with Ragnhild Eiriksdotter of Jutland:Eirik Bloodaxe, king of Norway. 3 Eiriksdatter, Ragnhild (10767)
 
245 Another name for Sigurd was Sigurd Jerusalemfahrer of Norway. General Notes: SIGURD JERUSALEMFARER, OR THE CRUSADER, Norwegian SIGURD JORSALFARE, king of Norway (1103-30) and the first Scandinavian king to participate in the Crusades. He strengthened the Norwegian church by building cathedrals and monasteries and by imposing tithes, which provided a reliable source of income for the clergy. An illegitimate son of the Norwegian king Magnus III Barefoot, Sigurd succeeded to the throne with his elder and younger brothers, Eystein and Olaf Magnusson, in 1103. Olaf died in 1115 while still a youth and never actually ruled, leaving Sigurd and Eystein to reign jointly until Eystein's death in 1122, the longest joint rule in Norwegian history. In 1107 Sigurd sailed for Palestine with 60 ships, leaving Eystein to rule Norway. He visited England, France, Spain, and Sicily on the way, fighting against Moorish pirates off the Balearic Islands. He also bestowed the title of king on the Norman ruler Roger II of Sicily. Arriving in Palestine in 1110, he was warmly received by Baldwin I, king of Jerusalem, and assisted the Franks in their capture of Sidon (now Sayda, Lebanon). Leaving men and his entire fleet in Constantinople (now Istanbul) as a gift to the Byzantine emperor Alexius I, Sigurd returned overland to Norway in 1111. As sole ruler after Eystein's death Sigurd built several cathedrals, including one at Stavanger, where he also established a bishopric, greatly contributing to the city's growth. In his later years he became mentally unbalanced.Sigurd Magnusson Jorsalfare, ca. 1090-1130, Norges konge sm.m. brødrene Øystein og Olav da han 1103 vendte hjem igjen etter farens, Magnus Berrføtts, siste hærtog til Irland. Ledet et norsk korstog 1107, kjempet mot maurerne i Spania og deltok i erobringen av Sidon. Vendte landeveien hjem over Konstantinopel, Ungarn og Tyskland.__________________________Sigurd viste stor interesse for kirken, innførte tiende og opprettet Stavanger bispedømme (1125). Enekonge ved Øysteins død 1123. Gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. Som arving etterlot han frillesønnen Magnus, mens hans dronningdatter Kristina ektet lendmannen Erling Skakke. Noted events in his life were:• Acceded: 1103. King of Norway.Sigurd had a child with Borghild Olafsdottir. Sigurd next married Malmfrid Mstislavsdatter of Kiev, daughter of Mstislav I of Novgorod and Christina Ingesdotter. The marriage ended in divorce in 1128. (Malmfrid Mstislavsdatter of Kiev was born circa 1105 and died after 1137.)Sigurd next married Blathmin O'Brien, daughter of Muirchertach II MacToirdelbaig O'Brien and Unknown, in 1100-1102. (Blathmin O'Brien was born in 1095.)Kilder:

1 Encyclopædia Britannica Online, "Sigurd I Magnusson". 2 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga, avsnitt 20. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 42, 89.  
"Jorsalfare" Magnusson, Sigurd I (10728)
 
246 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Kristoffersen, V. (2867)
 
247 Ansatt som stasjonsmester på Fet jernbanestasjon. Bentzen Hall Abell, Michael (10783)
 
248 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Hermansen, H. (4323)
 
249 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Arnesen, G.O. (4066)
 
250 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Langvik, R. (2817)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 49» Neste»