Marthinsen genealogy pages
Odd Marthinsens slekt og litt til ...
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Harald III Sigurdsson Hardråde of Norway

Mann 1015 - 1016  (1 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle

  • Navn Harald III Sigurdsson Hardråde of Norway 
    Født 1015  Ringerike, Buskerud, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 25 Sep 1016  Stamford Bridge, Yorkshire, England Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID 10739  Min slekt
    Sist endret 6 Sep 2009 

    Far Sigurd "Syr" Halfdansson,   f. Fra 960 til 970, Ringerike, Buskerud, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1018  (Alder ~ 58 år) 
    Mor Åsta Gudbrandsdatter,   f. 970, Vestfold, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1020  (Alder 50 år) 
    Gift Ett 995 
    Famile ID 10746  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 1 Yelisaveta Yaroslavsdatter of Kiev,   f. Ca 1032,   d. Ett 1066  (Alder ~ 35 år) 
    Gift Ca 1045 
    Barn 
     1. Ingigerd Haraldsdatter
     2. Maria Haraldsdatter,   d. 25 Sep 1066, Orkney Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret 6 Sep 2009 
    Famile ID 10742  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 2 Tora Torbergsdatter of Giske 
    Gift Mellom 1047 og 1048 
    Barn 
     1. Magnus II Haraldsson of Norway,   f. 1048,   d. 1069  (Alder 21 år)
    +2. Olav III Kyrre of Norway,   f. 1050, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 22 Sep 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 43 år)
    Sist endret 6 Sep 2009 
    Famile ID 10738  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Det var trønderne og deres norske forbundsfeller som vant over kong Olav, men det var danskene som høstet fruktene av seieren. Kong Knut innsatte sin sønn Svein, ennå bare barnet, til lydkonge i Norge, under formynderskap av moren, den angelsaksiske Ælfgifu, som nordmennene kalte Alfiva.Nordmennene fikk snart merke at de var kommet fra asken i ilden. Danskene innførte nye lovbud, skatter og tyngsler av forskjellig og uhørt slag. En grusom hungersnød hjemsøkte Europa i begynnelsen av 1030-årene, og den rammet også Norge. De nye lovbudene gjorde danskene forhatt, bøndene oppnådde ikke den friheten de hadde kjempet for, høvdingene fikk ikke de fordelene de var blitt lovet, og harde nødsår festnet inntrykket av et ulykkebringende styre. I denne situasjon kunne helgenkongen i Trondheimen bli også et nasjonalt samlingsmerke - det han aldri hadde greid i levende live. Danskene ble jaget av landet, og med allmenn tilslutning ble Olavs sønn Magnus ("den Gode") hentet fra Russland, hvor han var til fostring, og satt i kongesetet. Heretter var opposisjonen mot rikskongedømmet minimal. Etter ti år måtte Magnus finne seg i å dele kongemakten med "onkelen" Harald. Han hadde gjort krigerkarriere i Bysants. Magnus døde kort etter (i 1047), og Harald sto for riket alene i et snes år, helt til han falt under forsøket på å erobre England i 1066. Han ble fulgt av sønnen Olav Kyrre (1066 - 1093), sønnesønnen Magnus Barfot (1093 - 1103) og Barfotsønnene Øystein, Sigurd Jorsalfare og Olav.___________________________________HARALD THE RUTHLESS, Norwegian HARALD HARDRAADE, OR HARDRÅDE, king of Norway (1045-66). His harsh suppression of lesser Norwegian chieftains cost him their military support in his unsuccessful struggle to conquer Denmark (1045-62). The son of Sigurd Sow (Syr), a chieftain in eastern Norway, and of Estrid, mother of the Norwegian king Olaf II Haraldsson (St. Olaf), Harald fought at the age of 15 against the Danes with Olaf II in the celebrated Battle of Stiklestad (1030) in which Olaf was killed. He then fled to Russia, where he served under the grand prince of Kiev, Yaroslav I the Wise, whose daughter Elizabeth he later married. After enlisting in the military service of the Byzantine emperor Michael IV (reigned 1034-41), he fought with the imperial armies in Sicily and Bulgaria and is said to have made a pilgrimage to Jerusalem. His military exploits under Michael IV were described by both Byzantine and Norse medieval historians. When Harald returned to Norway in 1045, he agreed to share the Norwegian throne with the reigning king, his nephew Magnus I Olafsson. Harald became sole ruler in 1047, when Magnus died in a military expedition that the two rulers had launched against Denmark. He spent the next 15 years attempting to wrest the Danish throne from Sweyn (Svein) II. After Sweyn's defeat in the Battle of Niz (1062), the two rulers recognized each other as sovereign in their respective countries. Harald also quarreled with Pope Alexander II and Adalbert, the archbishop of Bremen and the Holy Roman emperor's vicar for the Scandinavian countries. Harald antagonized the two prelates by maintaining the independence of the Norwegian church. Harald expanded Norway's colonial possessions in the Orkney, Shetland, and Hebrides islands and in 1066 attempted to conquer England, allying himself with the rebel earl Tostig against the new English king, Harold II. After gaining initial victories, Harald's forces were routed by the English king in September 1066 at Stamford Bridge, where Harald was killed. His son Magnus (c. 1048-69) succeeded him and ruled jointly with Olaf III, another of Harald's sons, until Magnus' death in 1069. Noted events in his life were:• Acceded: King of Norway, 1046. Harald married Yelisaveta Yaroslavsdatter of Kiev, daughter of Yaroslav I Vladimirovich the Wise of Kiev and Ingegjerd Olavsdatter, circa 1045. (Yelisaveta Yaroslavsdatter of Kiev was born circa 1032 and died after 1066.)Harald next married Tora Torbergsdatter of Giske, daughter of Torberg Arnesson på Giske and Ragnhild Erlingsdatter, 1047 or 1048. Kilder:1 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). 2 Encyclopædia Britannica Online, "Harald III Sigurdsson".