Marthinsen Genealogy Site - UNDER NEDBYGGING

I have established a new TNG site which is under construction: www.oddmarthinsen-slekt.no/tng/

Historier

» Vis alle     «Forrige 1 2 3 Neste»     » Lysbildefremvisning

Laster...

LENSA VED HVIDSTEN

Av Odd Marthinsen

Den bosettingen som i dag betegnes som Vesten og Hølberje stammer i alt vesentlig fra tida med tømmerfløting og lensevirksomhet. I dag kalles stedet Vesten, men stedet har hatt mange navn opp gjennom tidene; Weesteen, Hvidsten, Hvitsten. Hølberje har sitt navn fra husmannsplassen Hølen. Der den plassen lü, ligger i dag Høløkka eller hølløkka, en løkke ned mot elva som var populÌr til skihopping før nür det var snø om vinteren.

Vi hadde ogsü en mindre bosetting før tømmerlenseperioden. Alt før 1400-tallet lü det tre-fire gürdsbruk med navnet Weesteen. Det var ogsü husmannsplasser her. Men det var først midt pü 1800-tallet nür tømmerlense og fløtingen kom i gang at det ble liv pü Vesten. Det meste av denne stenen ble utskipet fra Vesten, over "stenbrygga", og det tok ikke slutt før midt i 1950-ürene.

Allerede først pü 1700-tallet ble det forsøkt ü ta tømmeret i renne forbi Sarpsfossen, med heller dürlig resultat. Grunnen var det store raset i 1702 da hele Borregaard raste ut i elva og 14 mennesker døde. Mange hus og mye gods sank ned i dypet. Pü østsiden av elva forürsaket denne katastrofen at en flodbølge skyllet bort flere sager, masse tømmer og annen last tilhørende handelsborgere i Fredrikstad. Det lü flere store sagbruk pü Hafslund-sida.
Det ble gjort nye forsøk pü ü bygge renne forbi Sarpsfossen i 1726 og 1742, men arbeidet ble utsatt hver gang. Vinteren 1847-1848 bygde brødrene Pelly & Co en karmrenne pü Borregaard til fløting av tømmer til eget sagbruk. Samt ogsü leiefløting av tømmer bestemt til trelasthandler P. Gellertsen & Co i Fredrikstad. Inntekten ble ganske anseelig for Borregaard. I 1852 tjente bedriften over 2000 Spdl. pü fløting av tømmer som skulle til Fredrikstad.

Først da bjelkehandelen fikk sine representanter i Fredrikstad i 1840, begynte fløtingen for alvor gjennom Sarpsfossen. Og denne fløtingen økte etterhvert som tømmerhandelen økte i Fredrikstad-omrüdet. Men som nevnt før var fossen ytterst vanskelig, tømmeret kjørte seg fast og det ble meget stor brekkasje. Man drøftet alle mulige utveier for ü bedre forholdene.

Tømmerrennen som brødrene Pelly & Co bygde pü Borregaard-siden i 1847, og som fungerte noen fü ür, ble ødelagt av en stor flom. I 1852 forsøkte man ü rette pü forholdene, blant annet ved ü sprenge bort den berømte Holleby- eller Helgeby-sten, som lü like under fossefallet, uten tilfredsstillende resultat. I ürene framover sü en hel rekke forslag pü forskjellige prosjekter dagens lys, büde kanal og jernbane ble foreslütt.
Tømmeret som skulle til brukene ved Fredrikstad ble til tider oppbevart ved lensene overfor Sarpsfossen. Men den endelige sorteringen av tømmeret kunne ikke foregü overfor fossen, da tømmeret likevel mütte bli sammenblandet under fløtingen gjennom denne.
Bjelkehandlerne i Fredrikstad mütte derfor alt fra den første fløting gjennom fossen skaffe seg adgang til ü stoppe tømmeret nedenfor fossen for sortering. Dette ble i den første tid gjort i de sükalte "bergelenser" langs elva mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Noen samlet og organisert sortering var det ikke. Skikkelig fart pü dette arbeidet ble det ikke før man ble tvunget pü grunn av skipsfarten. Skipstrafikken hadde store problemer med "løsfløtingen".
En lense ble i 1854 anlagt ved Vesten. Det første anlegg omfattet bare en samlelense, hvor tømmeret ble delt og flütelagt, men etter fü ür ble det knyttet et sorteringanlegg til samlelensen, bygget pü samme prinsipp som Nes lense. Det varte ikke lenge før man mütte gü til utvidelser og rasjonalisering som følge av den veldige økningen i trelastdriften i Fredrikstad-distriktet. Nü begynte ogsü folk ü bygge hus pü Hølberje, for her var det arbeid ü fü. Lønningene lü pü ca. 300-400 kroner i üret.

I 1884 ble det anlagt pü samme sted en helt ny sorteringsinnretning av større format og med store tekniske forbedringer. SÌrlig nevnes at sorteringsrennen ble utført som en plankerenne for ü gjøre sorteringen uavhengig av strømhastigheten, som var meget varierende ved Vesten. Ved for stor strøm kunne disse reguleres innen rennens ramme ved hjelp av sluser, og ved for liten strøm førtes tømmeret med trekkliner.
Det var altsü i 1885 at fløtningsbestyrer Richard C. Furuholmen fikk i oppdrag ü ombygge Hvidsten lense hvor hn da ble ansatt. Ut fra sin erfaring som bestyrer ved Furuholmen lense foreslo han en stor ombygging av lensen med maskinsopping av tømmeret etter en metode han selv hadde oppfunnet. Den nye lensen ble tatt i bruk i 1885.
Soppemaskinen virket pü den müten at tømmeret ble ført inn i en flytende tømmerrenne med bunn og ført ned til maskinen som kunne krysslegge tømmer i inntil ni høyder, og bundet sammen med vaiere og kjettinger. De ferdige sopper ble deretter fløtet ned til de respektive trelasteieres bruk langs elva ned mot Fredrikstad. Maskinens kapasitet var stor nok for tømmermengden. I 1901 ble det ved lensen sortert og avviklet ikke mindre enn 365.288 tylfter.
Maskinen ble benyttet fra 1885 til 1908, da fløtingen stoppet denne veien. Da ble tømmertunnelen i Eidet ferdig til bruk, og tømmeret som skulle til Fredrikstad ble da ført gjennom Mingevannet og Isnesfjorden til Eidet. Den type soppemaskin som ble brukt ved Hvidsten lense er ikke brukt i noe annet vassdrag i Norge, men det er mulig at den er anvendt i Sverige og Finland. Furuholmens soppemaskin fikk tildelt utmerkelse ved en utstilling i Stockholm i 1897.
Det var i dette miljøet Vesten og Hølberje, vokste fram. Her hadde folk arbeid og de trivdes. I üret 1900 var ca. 40 av Vestens befolkning i arbeid i lensa, i tillegg var det like mange ansatte fra Tune-siden. En mindre del av befolkningen var stenhoggere i Tofteberg-fjella og noen var sjømenn.
Et fütall av Vesten-gutta og -jenter var tjenestefolk pü Amundsen-gürdene like overfor pü Øvre Vesten som det kaltes. De var som regel bedre stilt enn lensearbeiderne, de tjente like mye penger og sü hadde de kost og losji i tillegg. Nür man rusler omkring pü Vesten i dag kan man ane dette miljø den dag i dag, med den store lensa, trippebrygga like ved soppemaskinen og stor skutetrafikk og yrende liv pü og langs elva. Det var ogsü i mange tiür ferjetrafikk over elva, den ble nedlagt i 1967.


Filnavnlense.jpg
Filstřrrelse41.57k
Dimensjoner441 x 327
Linket tilVesten, Borge, Østfold, Norge

» Vis alle     «Forrige 1 2 3 Neste»     » Lysbildefremvisning





Ta kontakt

Webmaster melding

We strive to document all of our sources in this family tree. If you have something to add, please let us know.